Jeg føler at jeg må komme med mine betraktninger fra siste helg her i fantastiske Siem Reap i tillegg til G og M sitt inlegg. Besøk Kambodsja and fall in love. Dette er et land som gir så mye og krever så lite igjen, en blir veldig ydmyk og litt "flau" i møte med dette landet. Menneskene her er bare så gjestfrie, og har et humør som jeg aldri har sett i Norge, som etter mange målinger er kåret til det beste landet i verden å bo i. Jeg er ikke så sikker på det lenger. Som bloggen til Gunnar og Madeleine viser før meg har det vært en spesiell langhelg. Det har gått fra en fantastisk avslutning på skolen til lille Rothana´s tarmslyng.
Det å oppleve et kambodsjansk sykehus var så sterkt, at tårene rant fra jeg kom inn til lenge etter jeg kom ut igjen. Sykehuset besto av mange små bygninger med støvete uteområder, der det var halvtak med hengekøyer til de syke som ventet på behandling eller var ferdigbehandlet, forholdene innendørs var ikke så veldig mye bedre. Det var leger, pasienter og pårørende om hverandre i alle rom. Det sterile forholdet vi er vant til i norsk helsevesen er ikke å se på dette sykehuset. Her er det ingen søte, eller kjekke pleiere som i kritthvite uniformer tar hånd om deg. Har du ingen slektninger til å pleie deg mens du er på sykehus, vel da får du ingen spesiell pleie. Det er slektninger som pleier deg mens du ligger på "intensiven", som er et rom med åpne vinduer, slik at fugler og insekter har fritt spillerom. Det var rett og slett skittent. Det å se lille Rothana som har smilt til oss i mer enn fem uker ligge der fargeløs, med tegn til gulsott og store smerter etter en tarmslyngoperasjon, som i Norge er en stor operasjon også, var knalltøft. Det første jeg tenkte da jeg så hun var infeksjonsfaren, å ligge i et slikt rom rett etter en operasjon med familie og venner uten munnbind, uten å ha vasket seg, og på en benk med noen skitne tisselaken under seg, kan umulig gå bra. Men de tåler mer enn oss uten tvil. Det var også tøft å se hennes mor stå der med øynene fulle av tårer med utsiktene til et gjeldshelvete i fremtiden, i tillegg til hennes redsel for datterens mulighet for å overleve operasjonen. Hennes mor tjener ca. 45 dollar måneden og er enslig forsørger for Rothana, Hennes far er det ingen som vet noe om. Operasjonen + en uke på sykehuset med den medisinen hun trenger for å bli frisk koster minimum 100 dollar. Hun står i fare for å miste jobben nå som lavsesongen nærmer seg her i byen, så situasjonen er kristisk. Det er ikke det at mr. Donald på gjestehuset er en streng sjef, men å overleve i turistnæringen her gir ikke rom for veldig mye snillisme. Moren, slektninger og vennner har vært rundt hele byen for å låne penger til utgiftene, selv om hun vet at dette er en gjeld som vil ta veldig mange år å betale ned, men Rothana betyr mye henne, slik alle barn gjør for alle mødre i denne verden.
De har en medmenneskelighet her som gjør en "rik" nordmann helt satt ut. De har en fantastisk evne til å ta vare på hverandre i et liv som er så mange ganger hardere enn det vi lever i. Det er bare å bøye seg i støvet for mobiliseringen rundt Rothana og ønske at vi i Norge kan være like flinke til å ta vare på hverandre. Det å kunne betale denne operasjonen er lett for en nordmann, i dag er 600 kroner ikke nok til en aften ute på byen i Norge. Jeg følte meg som dronningen i Kambodsja på vei ut etter all takken fra familien, men også litt skamfull for det som ikke var en stor sum for oss. Samtidig var jeg livredd for at legene skulle skjønne at jeg og min mann hadde betalt for operasjonen. Dette er et korrupt land, og hvis de skjønner at vi har betalt, er de fullt troende til å kreve mer for operasjonen av hennes mor. Men det ser ut som alt vil gå bra for Rothana nå, både økonomisk og helsemessig. Ei nydelig jente som er blitt veldig kjær for oss nordmenn her på Angkor Friendship Inn.
Etter å ha kommet hjem fra sykehuset så jeg på vg.no at et stort jordskjelv har rammet Chile, der mange av min svigerinnes nærmeste slektninger bor. Heldigvis ser det ut til at alle har greid seg bra fysisk, selv om det er store materielle ødeleggelser. For oss hjemme er ikke materielle ødeleggelser så viktig for vi har forsikring for hus og innbo. Men i et land som Chile er materielle ødeleggelser en tung byrde, fordi forsikring og muligheten for å erstatte det tapte ikke eksisterer der, som i Norge. Vi som bor i Norge vet ikke hvor heldige vi er!!!!
Så etter noen tunge stunder hadde vi en fantastisk siste kveld på en pub her i byen, først med vannbøffelbiff, en kulinarisk opplevelse, etterfulgt av å se Northugen vinne femmila. Det var ikke mange mennesker der så sent på natten, men vi fikk gratulasjoner fra de som fortsatt satt igjen, samtidig som de spilte AHA og viste reprisen av oppløpet. DET VAR DEILIG. Etter en tung helg, men samtidig med mange flotte opplevelser, var det en nydelig slutt på den siste dagen vår her. Gleder meg nå til å treffe alle kjente og kjære hjemme i Norge. Vil nok alltid føle meg litt Kambodsjansk etter dette oppholdet, men er en nordmann (kvinne) på godt og vondt
Takk så mye til UIA som gir dette tilbudet til PPU studenter hvert år, jeg synes alle lærerstudenter burde ha dette som en del av sin utdanning. Vi har fått en opplevelse for livet, som garantert vil prege vår fremtid på en positiv måte. Jeg vil nok fortelle om Kambodsja til alle kjente og kjære, sent og tidlig, men dere for bare leve med det.
Bente
søndag 28. februar 2010
Farvel til sol og varme, i morgen drar vi til snø og kulde!
Det er siste kveld i Siem Reap, Kambodsja, og vi har akkurat hatt "avslutningsfest" med det flotte personalet på gjestehuset vårt. Vi har nå bodd her under hele oppholdet vårt, og dermed blitt ganske godt kjent med de få ansatte her. Festen bestod av kake og brus, spandert av gjestehuset. Og jammen ble det noen gaver også! Skjerf (enda ett til i samlingene våre) og papirfugl fint pakket inn i en gaveeske til hver av oss:) Vi var glade det var lette gaver, ettersom koffertene allerede er godt over lovlig vekt med tanke på flyturen. Festen ble dessverre noe amputert i og med at sjefen Donald er bortreist og en av de unge stuepikene, Ratanah, har havnet på sykehus med tarmslyng:( Bente har vært på besøk hos henne, og sykehuset var visst ikke noe vakkert syn. Å se den medtatte jenta vi er blitt så glad i ble en sterk opplevelse for henne som gjorde det umulig å ikke bidra med litt støtte til operasjon og medisiner. Bare for operasjon må det betales over to månedslønner, og i tillegg kommer medisin og tapt arbeidsinntekt. Vi skal være takknemlige for de helseordningene vi har i Norge, her er det bokstavelig talt livsfarlig å bli syk!
I går kveld var det stor oppstandelse i byen! Da var det "puppet-parade" med unger fra barneskoler og barnehager i distriktet. Forberedelser har foregått rundt omkring på diverse skoler i over en halv måned, inkludert PTTC. Her har både studenter ved lærerskolen og frivillige fra andre land deltatt og mange NGOs (ikke-statlige organisasjoner) har satset mye på denne begivenheten. Paraden består av store "dukker" laget av pappmasje, og inne i dem er det plassert lyspærer slik at dukkene lyser opp i mørket (bilder kommer på Picasa.) Barna går gjennom byen med disse dukkene mens politiet desperat prøver å rydde vei i front. Folk står langs veiene og heier dem fram. Rene 17. mai-tilstander! Vi fikk her øye på noen av studentene våre som har hjulpet til med forberedelser og som nå deltok i paraden. Det var tydeligvis stas at vi så på dem:)
Siste kveld i Siem Reap vil bestå av middag, siste shopping for de av oss som har ledige smutthull i kofferten, fotballkamp, og kvelden vil avrundes med OL (halv ett til halv tre.) I morgen tidlig vil vi ha vår siste frokost på gjestehuset, bestående av KOKTE egg, bacon, lys toast og egeninnkjøpt ost og marmelade. Ganske surt at vi først de siste dagene har oppdaget at det går an å få kokte egg til frokost! Dette virket umulig tidligere; valget stod mellom omelet, fried og scrambled eggs. Og vi som har drømt om kokte egg i en måneds tid, fikk nå bakoversveis da en av de andre gjestene fikk bestille kokte egg, og attpåtil ble spurt om hvor lenge de ville ha dem kokt:P Da kokte det over for oss, og Mr. Banana fikk gjennomgå. Siste måltid blir vannbøffel på "elephant hotel." Den prøvde vi ut på avslutningsmiddagen med lærerne, og den var helt fantastisk! Må prøves hvis man er i Siem Reap.
Ellers har vi hatt siste innspurt med soling i dag for å ha resultater å vise til når vi kommer hjem;) Bente har imidlertid stått over dette, og trives best med ei god bok og en cola light i skyggen.
Dette blir nok siste blogginnlegget vårt her nede, så vi vil gjerne benytte anledningen til å takke alle som har fulgt med oss her på denne bloggen. Det har vært en kjempeopplevelse, og vi har kost oss med å kunne dele våre opplevelser med dere der hjemme, og dessuten få fine kommentarer på innleggene. Spesielt takk til søstrene Haugene, som har vært eksepsjonelt aktive! Det er en takknemlig oppgave å blogge med så interesserte følgere =D Nå gleder vi oss faktisk til å lande på Kjevik, kjenne litt sval bris, og møte igjen familie og venner.
Chum rip li, li hai and good luck for you!
Gunnar og Madeleine
I går kveld var det stor oppstandelse i byen! Da var det "puppet-parade" med unger fra barneskoler og barnehager i distriktet. Forberedelser har foregått rundt omkring på diverse skoler i over en halv måned, inkludert PTTC. Her har både studenter ved lærerskolen og frivillige fra andre land deltatt og mange NGOs (ikke-statlige organisasjoner) har satset mye på denne begivenheten. Paraden består av store "dukker" laget av pappmasje, og inne i dem er det plassert lyspærer slik at dukkene lyser opp i mørket (bilder kommer på Picasa.) Barna går gjennom byen med disse dukkene mens politiet desperat prøver å rydde vei i front. Folk står langs veiene og heier dem fram. Rene 17. mai-tilstander! Vi fikk her øye på noen av studentene våre som har hjulpet til med forberedelser og som nå deltok i paraden. Det var tydeligvis stas at vi så på dem:)
Siste kveld i Siem Reap vil bestå av middag, siste shopping for de av oss som har ledige smutthull i kofferten, fotballkamp, og kvelden vil avrundes med OL (halv ett til halv tre.) I morgen tidlig vil vi ha vår siste frokost på gjestehuset, bestående av KOKTE egg, bacon, lys toast og egeninnkjøpt ost og marmelade. Ganske surt at vi først de siste dagene har oppdaget at det går an å få kokte egg til frokost! Dette virket umulig tidligere; valget stod mellom omelet, fried og scrambled eggs. Og vi som har drømt om kokte egg i en måneds tid, fikk nå bakoversveis da en av de andre gjestene fikk bestille kokte egg, og attpåtil ble spurt om hvor lenge de ville ha dem kokt:P Da kokte det over for oss, og Mr. Banana fikk gjennomgå. Siste måltid blir vannbøffel på "elephant hotel." Den prøvde vi ut på avslutningsmiddagen med lærerne, og den var helt fantastisk! Må prøves hvis man er i Siem Reap.
Ellers har vi hatt siste innspurt med soling i dag for å ha resultater å vise til når vi kommer hjem;) Bente har imidlertid stått over dette, og trives best med ei god bok og en cola light i skyggen.
Dette blir nok siste blogginnlegget vårt her nede, så vi vil gjerne benytte anledningen til å takke alle som har fulgt med oss her på denne bloggen. Det har vært en kjempeopplevelse, og vi har kost oss med å kunne dele våre opplevelser med dere der hjemme, og dessuten få fine kommentarer på innleggene. Spesielt takk til søstrene Haugene, som har vært eksepsjonelt aktive! Det er en takknemlig oppgave å blogge med så interesserte følgere =D Nå gleder vi oss faktisk til å lande på Kjevik, kjenne litt sval bris, og møte igjen familie og venner.
Chum rip li, li hai and good luck for you!
Gunnar og Madeleine
fredag 26. februar 2010
Farvel, PTTC!
Som Madeleine skrev i gaar, var det da vaar siste arbeidsdag for oss her nede, og det maatte selvsagt markeres paa godt kambodsjansk vis. Siste time, som normalt gjerne varer helt til kl 17, maatte avsluttes 20 minutter tidligere for aa faa tid til en skikkelig avskjedsseremoni. Dette skapte et ekstra tidspress paa studentene som skulle ha naturfagspröve, men heldigvis ble alle ferdige i tide. Vi hadde forresten faatt tildelt et ekstra rom i anledning pröven, og kunne derfor splitte klassen opp i to, slik at alle elevene fikk en pult for seg selv. Det var utrolig deilig aa kunne sitte prövevakt uten konstant aa maatte patruljere klasserommet med falkeöyer, og nesten alle studentene avholdt seg da ogsaa fra forsök paa juks.
Dermed kunne vi kvart paa 5, fashionably late, spasere inn paa samlingsplassen med vaare litt stövete sykler, og bli mottatt av over 250 jublende studenter. Godt kjent med prosedyren, satte vi oss saa til utstilling paa de frammerste stolene paa podiet, sammen med vaare veiledere, Ragnhild og Helene, lärerne Bill, Oliver og Phira samt de frivillige engelsklärerne Nellie og Richard, som ogsaa hadde sin siste arbeidsdag. Etter hvert fant ogsaa rektoren Leav Ora det for godt aa stille opp, og da kunne seremonien begynne. Den ble ledet av to studenter i klasse A1, og selvsagt var Mr. Ora först paa talerlista. Han spredte mange fagre ord, baade om vaart og Richards arbeid, om samarbeid paa tvers av kultur og landegrenser, samt det obligatoriske taakepratet. Underveis hadde vi ikke annet aa gjöre enn aa nikke og smile pent mens Phira forsökte aa oversette (Mr. Ora pludret selvsagt i vei paa khmer).
Etter närmere en halvtime fikk ogsaa andre slippe til, först Richard, som poengterte for studentene, men först og fremst for lärerne og rektoren, hvor viktig og verdifullt det var at studentene stilte spörsmaal, gode spörsmaal. Det var nemlig ei jente blant studentene som hadde faatt höre fra sin lärer at hun stilte for mange spörsmaal, og dette satte sinnet i kok hos den godmodige, men lettantennelige briten. Deretter fikk vi ordet, og jeg fikk väre först ut. For aa väre skikkelig drittsekk, holdt jeg paa i närmere 5 minutter og trakk frem alle de erfaringene vi hadde gjort oss her, slik at Bente og Madeleine fikk en vanskelig oppgave naar de saa skulle til pers og trekke fram noe jeg hadde utelatt. De fikk imidlertid ogsaa uttrykt sin begeistring over oppholdet overfor de ivrige tilhörerne (selv om Bente paastaar at det ble mest bla-bla-bla).
Etter oss holdt to studenter tale paa engelsk, ikke värst bare det, der de skröt av oss og den tiden vi hadde tilbrakt sammen og önsket oss lykke til og velkommen tilbake. Saa fikk vi diplomer og apsaradansere bokstavelig talt servert paa sölvfat, för et titalls studenter reiste seg og kom for aa overrekke gaver fra klassene vi hadde undervist i. Da var det flaks at Bente hadde hatt saa mange klasser, det ble nemlig en anselig mengde skjerf og andre digedarier. Vi har ikke faatt saa mange gaver paa flere aar, inkludert bursdager og julaftener. Endelig fikk vi muligheten til aa dele ut vaare sykler, 4 i tallet, til spente studenter. De kunne knapt vente paa aa faa navnet ropt opp för de var der og tok oss i handa. Dermed var seremonien over, og vi ble overöst av lykkeönskninger, baade paa khmer, engelsk og norsk. En sterk opplevelse for alle oss som satt paa scenen.
Naa skal vi ut og spise avslutningsmiddag med et selektivt utvalg av lärerne ved PTTC, saa det blir trivelig! Vi har med en gave til Phira for alt arbeidet han har lagt ned for oss, en finskjorte han kan bruke baade paa skolen og til fest, samt en bunke rettede naturfagspröver. Hva han blir mest glad for er usagt ;)
Gunnar
Dermed kunne vi kvart paa 5, fashionably late, spasere inn paa samlingsplassen med vaare litt stövete sykler, og bli mottatt av over 250 jublende studenter. Godt kjent med prosedyren, satte vi oss saa til utstilling paa de frammerste stolene paa podiet, sammen med vaare veiledere, Ragnhild og Helene, lärerne Bill, Oliver og Phira samt de frivillige engelsklärerne Nellie og Richard, som ogsaa hadde sin siste arbeidsdag. Etter hvert fant ogsaa rektoren Leav Ora det for godt aa stille opp, og da kunne seremonien begynne. Den ble ledet av to studenter i klasse A1, og selvsagt var Mr. Ora först paa talerlista. Han spredte mange fagre ord, baade om vaart og Richards arbeid, om samarbeid paa tvers av kultur og landegrenser, samt det obligatoriske taakepratet. Underveis hadde vi ikke annet aa gjöre enn aa nikke og smile pent mens Phira forsökte aa oversette (Mr. Ora pludret selvsagt i vei paa khmer).
Etter närmere en halvtime fikk ogsaa andre slippe til, först Richard, som poengterte for studentene, men först og fremst for lärerne og rektoren, hvor viktig og verdifullt det var at studentene stilte spörsmaal, gode spörsmaal. Det var nemlig ei jente blant studentene som hadde faatt höre fra sin lärer at hun stilte for mange spörsmaal, og dette satte sinnet i kok hos den godmodige, men lettantennelige briten. Deretter fikk vi ordet, og jeg fikk väre först ut. For aa väre skikkelig drittsekk, holdt jeg paa i närmere 5 minutter og trakk frem alle de erfaringene vi hadde gjort oss her, slik at Bente og Madeleine fikk en vanskelig oppgave naar de saa skulle til pers og trekke fram noe jeg hadde utelatt. De fikk imidlertid ogsaa uttrykt sin begeistring over oppholdet overfor de ivrige tilhörerne (selv om Bente paastaar at det ble mest bla-bla-bla).
Etter oss holdt to studenter tale paa engelsk, ikke värst bare det, der de skröt av oss og den tiden vi hadde tilbrakt sammen og önsket oss lykke til og velkommen tilbake. Saa fikk vi diplomer og apsaradansere bokstavelig talt servert paa sölvfat, för et titalls studenter reiste seg og kom for aa overrekke gaver fra klassene vi hadde undervist i. Da var det flaks at Bente hadde hatt saa mange klasser, det ble nemlig en anselig mengde skjerf og andre digedarier. Vi har ikke faatt saa mange gaver paa flere aar, inkludert bursdager og julaftener. Endelig fikk vi muligheten til aa dele ut vaare sykler, 4 i tallet, til spente studenter. De kunne knapt vente paa aa faa navnet ropt opp för de var der og tok oss i handa. Dermed var seremonien over, og vi ble overöst av lykkeönskninger, baade paa khmer, engelsk og norsk. En sterk opplevelse for alle oss som satt paa scenen.
Naa skal vi ut og spise avslutningsmiddag med et selektivt utvalg av lärerne ved PTTC, saa det blir trivelig! Vi har med en gave til Phira for alt arbeidet han har lagt ned for oss, en finskjorte han kan bruke baade paa skolen og til fest, samt en bunke rettede naturfagspröver. Hva han blir mest glad for er usagt ;)
Gunnar
torsdag 25. februar 2010
Uke 6 av 6: Praksisinnspurt og bryllup i Kampong Thom
Siste praksisuke er snart over, etter en uke med noe undervisning og mye prover (studentene har maanedlige tester i alle fag.) Prover skal rettes, noe som er greit saa lenge man holder seg til multiple choice o.l., men med en gang jeg ba studentene sette navn paa organer i kroppen, og alle selvfolgelig skrev paa khmer, ble det ganske mye verre:P jeg fikk en laerer til aa skrive ordene paa khmer for meg, og utifra dette proevde jeg aa tolke det studentene hadde skrevet. Liknet det saa tolket jeg det som riktig;) ble nok noen feilrettinger der ja! Har heldigvis faatt ordnet paa dette, slik at de to neste klassenes prover blir lettere aa rette! En annen utfordring med aa holde disse provene her, er at studentene er helt gale etter juksing;) skulle tro de ikke torde aa prove seg paa det med det systemet som er her, men det virker som dette er helt naturlig for dem, dette aa samarbeide paa prover. Naar vi prover aa be dem tie stille under proven, eller oynene blir litt for lange, sitter de bare og ler av oss!:P Ganske ekstremt naar de aapenlyst sitter og viser hverandre ting paa proven ved aa peke og forklare nabomannen, ogsaa naar vi staar rett ved siden av dem og skuler stygt:P gruppementaliteten staar for sterkt, de skal absolutt hjelpe hverandre!
I gaar var vi i bryllup, rettere sagt bryllupsmiddag, til et khmer-par i Kampong Thom, byen der Helene og Ragnhild bor. Brudgommen jobber/studerer ved Universitetet i Agder og er visst nesten naboen min i studentbyen:) Vi overnattet paa hotell i Kampong Thom fra tirsdag til onsdag, og onsdag morgen dro vi paa markedet der vi ordnet haaret hos frisoer, og Helene og Ragnhild ble sminket som noen ekte khmerdamer med lange oyevipper med glitter i. Saa fine saa! Kjolene kom paa, og vi var klare for bryllup. Seremonien var tidligere paa morgenen, og kvelden for hadde det nok vaert fest. Under bryllupsmiddagen var vi fem av ca. 300-350 gjester, og ti retter ble servert, alt fra friterte reker(med skall paa), fisk i ulike fassonger og tilberedelser, ris med diverse kjottretter, ris og kjottgryte som smakte fisk, men ikke bestod av noe fisk..rett og slett mye merkelig!;) etter to timers middagsselskap, deriblandt "kakeskjaering" (en liten kake som ser veldig kunstig ut, men som skal kuttes og smakes paa av brudeparet slik som i Norge..restene fordelte ungene mellom seg), og etter at brudeparet hadde skiftet antrekk to ganger, var middagen slutt og folk gikk hjem eller tilbake til jobb...vi dro da til hotellet/gjestehusopplegg, skiftet fra de overopphetede antrekkene vaare, og tok taxi tilbake til Siem Reap. Moro aa pynte seg litt innimellom da, selvom det var kortvarig;)
I dag er det siste dag paa skolen. Vi skal ha mote med veilederne vaare, Ragnhild og Helene, saa har jeg og Gunnar prove med et par klasser, og til slutt blir det avslutningseremoni under biblioteket med elever og laerere. Kjenner vi rektor rett, har han nok mye paa hjertet, der en brokdel er forstaaelig, og saa har vi ogsa faatt beskjed om aa si noe. Hva det blir, faar tiden vise:P Og saa skal syklene overdras til de nye eierne sine! Saa naa blir det ikke mer sykling her i Siem reap. E-mailadresser er utlevert til klassen vaar, saa naa blir det spennende om det plutselig popper opp en mail eller to en gang i framtida..ellers saa laerte elevene noe norsk i dag naar opplegget for matematikktimen gikk slutt; "Hva heter du?", "Hvordan har du det?," "Lykke til"....Mange norske lykkeonskninger ble gitt oss naar vi forlot klassen for siste gang.
I morgen kveld blir det nok middag med noen laerere og vaar oversetter Phira, og resten av helgen blir nok avslappet med litt shopping og diverse "siste- gang-vi-gjor-dette" ting...og selvfolgelig pakking til hjemoverturen.
Vi merker naa at vi begynner aa kjempe oss ut av boblen vaar, litt og litt. Det har vaert, og er fortsatt, et fantastisk opphold, men vi merker at vi er innstilt paa at vi snart skal hjem. Vi gleder oss alle litt til det naa. Paa mandag sprekker boblen, men fram til det skal vi kose oss og nyte siste tiden her i Siem Reap:D
Liten info paa slutten: 34 grader paa arbeidsrommet naa:P er ganske varmt ja!
-Madeleine:)
I gaar var vi i bryllup, rettere sagt bryllupsmiddag, til et khmer-par i Kampong Thom, byen der Helene og Ragnhild bor. Brudgommen jobber/studerer ved Universitetet i Agder og er visst nesten naboen min i studentbyen:) Vi overnattet paa hotell i Kampong Thom fra tirsdag til onsdag, og onsdag morgen dro vi paa markedet der vi ordnet haaret hos frisoer, og Helene og Ragnhild ble sminket som noen ekte khmerdamer med lange oyevipper med glitter i. Saa fine saa! Kjolene kom paa, og vi var klare for bryllup. Seremonien var tidligere paa morgenen, og kvelden for hadde det nok vaert fest. Under bryllupsmiddagen var vi fem av ca. 300-350 gjester, og ti retter ble servert, alt fra friterte reker(med skall paa), fisk i ulike fassonger og tilberedelser, ris med diverse kjottretter, ris og kjottgryte som smakte fisk, men ikke bestod av noe fisk..rett og slett mye merkelig!;) etter to timers middagsselskap, deriblandt "kakeskjaering" (en liten kake som ser veldig kunstig ut, men som skal kuttes og smakes paa av brudeparet slik som i Norge..restene fordelte ungene mellom seg), og etter at brudeparet hadde skiftet antrekk to ganger, var middagen slutt og folk gikk hjem eller tilbake til jobb...vi dro da til hotellet/gjestehusopplegg, skiftet fra de overopphetede antrekkene vaare, og tok taxi tilbake til Siem Reap. Moro aa pynte seg litt innimellom da, selvom det var kortvarig;)
I dag er det siste dag paa skolen. Vi skal ha mote med veilederne vaare, Ragnhild og Helene, saa har jeg og Gunnar prove med et par klasser, og til slutt blir det avslutningseremoni under biblioteket med elever og laerere. Kjenner vi rektor rett, har han nok mye paa hjertet, der en brokdel er forstaaelig, og saa har vi ogsa faatt beskjed om aa si noe. Hva det blir, faar tiden vise:P Og saa skal syklene overdras til de nye eierne sine! Saa naa blir det ikke mer sykling her i Siem reap. E-mailadresser er utlevert til klassen vaar, saa naa blir det spennende om det plutselig popper opp en mail eller to en gang i framtida..ellers saa laerte elevene noe norsk i dag naar opplegget for matematikktimen gikk slutt; "Hva heter du?", "Hvordan har du det?," "Lykke til"....Mange norske lykkeonskninger ble gitt oss naar vi forlot klassen for siste gang.
I morgen kveld blir det nok middag med noen laerere og vaar oversetter Phira, og resten av helgen blir nok avslappet med litt shopping og diverse "siste- gang-vi-gjor-dette" ting...og selvfolgelig pakking til hjemoverturen.
Vi merker naa at vi begynner aa kjempe oss ut av boblen vaar, litt og litt. Det har vaert, og er fortsatt, et fantastisk opphold, men vi merker at vi er innstilt paa at vi snart skal hjem. Vi gleder oss alle litt til det naa. Paa mandag sprekker boblen, men fram til det skal vi kose oss og nyte siste tiden her i Siem Reap:D
Liten info paa slutten: 34 grader paa arbeidsrommet naa:P er ganske varmt ja!
-Madeleine:)
mandag 22. februar 2010
Søndagestur til Toal Prek Bird Sanctuary
I går hadde vi en herlig avslutning på uka med båtliv og fugletitting. Turen gikk til Prek Toal Bird Sanctuary, et fuglereservat ute på innsjøen Tonle Sap, som huser store fugler med ulike farger og fasonger, deriblandt en rekke utrydningstruede arter.
Den lange reisen startet kl. 09.00 med frokost- og lunsjshopping på Blue Pumpkim. Vel utstyrt med sandwicher og vannflasker dro vi avgårde til Tonle Sap, som vanlig med tuk-tuk. Fremme ved innsjøen kunne vi kjøpe billetter til båt som skulle ta oss ut til fuglereservatet, noe som viste seg å ikke være så enkelt. For det første var det usikkert om vi kunne komme inn i reservatet pga. noen fiskere der ute, i tillegg var prisen noe stiv når alle båtene og billettene skulle legges sammen, men skulle vi på tur, så skulle vi på tur!:)
Iallefall, etter en halvannen times tid i båt, kom vi frem til billettstedet, og fikk da vite at vi derfra kunne ta en motorbåt inn i reservatet, for deretter å ta små robåter (med roere!) innover der, noe vi fant ut var ganske greit. Turen var lengre enn vi regnet med, ca. fem timers rundtur, men så båtglade vi er, så var dette helt topp:) Dette virket heller ikke som et typisk turiststed. Selvom reservatet er ganske kjent, var ikke besøkstallet veldig høyt.
På denne tiden av året er vannstanden på vei ned, noe som fortsetter fram til april da det ikke lenger kan kjøres båt på de små vannveiene i reservatet. Veiene er trange mange steder, og med små robåter ble det litt busker og kratt som slo oss både her og der. Den ene båten hadde forresten motor, slik at den kunne kjøre med denne på og den andre båten hang etter i tau;) Moro det der!
Fuglekikking oppe i et tre med fugleekspert (?) og kikkert (enda mer usikret klatrin gpå oss, altså ikke noe mer sverging på å ikke klatre lenger nå nei. Det dukker stadig opp klatresituasjoner:P), ble det eneste møtet med landejorda på turen. Vi observerte her "painted stork" , "lesser adjutant," "black-headed ibis," "milky stork" og diverse andre store og stolte fugler. Pelikanene (inkludert spot-billed pelican)var nok det som gjorde størst inntrykk! De er stilige der de sitter i toppen av fugletrærne langs elva og speider utover området!
Siste etappen foregikk i solnedgang, og denne stillheten (når motoren ble slått av og årene kom fram) bare avbrutt av åretak og fuglekvitter, var helt fantastisk!
Frisk luft (godt å komme seg ut av byen og ut på vannet innimellom), sol og varme gjorde oss ganske trøtte, og etter "hastemiddag" på Red Piano i syvtiden, gikk turen tilbake til gjestehuset, der jeg prøvde å blogge mens jeg fortsatt følte at jeg gynget fram og tilbake etter all båtkjøringen. Pga. dårlig nettilgang, måtte dette vente til i dag.
I dag blir det naturfagsprøve for to av klassene til Gunnar og meg, da i temaene "digestive system" og "substance." Blir spennende å se hva de husker om bukspyttkjertel og galle, faseoverganger og fryse-og kokepunkter, temaene vi har jobbet med i fem uker, både i form av tavleundervisning, power-point og gruppearbeid:)
Nå er det tid for å prøve å finne ut av krokodillens fordøyelsessystem. Siste naturfagstime snakket vi nemlig om fordøyelsessystemet til mennesket utifra bilder av griseorganer fra disseksjon ved universitetet i biologien i fjor. Utifra bildene snakket vi om de ulike organene, som er felles for gris og menneske (de driver ikke med disseksjon på skolene her, så det var spennende for dem å se ordentlige bilder, ikke bare tegninger:)), og da kom det noen uventede spørsmål om krokodiller. Det viser seg nemlig at de ikke har noen tunge, og hvordan klarer de da å svelge? Og hvordan fordøyer de maten? Dette var noe de var veldig opptatt av, og jeg følte vel ikke helt at jeg hadde noe særlig alrighte svar der på rappen.. Så da blei jeg litt nysgjerring på dette med krokodillen da! Kommer stadig vekk noen uventede spørsmål ja, har iallefall kommet en del ang. fordøeyelsessystemet. Kan godt hende noe har blitt litt omdreid i oversettelsen, siden noe av det virker helt merkelig:P men kan også hende de har noen merkelige fenomener når det gjelder tarmer og fordøyele her i Kambodsja som jeg ikke er helt kjent med;)
Til slutt må jeg få skryte litt av at også jeg stod opp kl. halv fem natt til søndag for å heie fram langrenssgutta våre. Etter en ukes tid med "masing" fra mine to kollegaer, var det på tide å kaste inn håndkleet og slenge seg med på natteranglingen. Vi hadde da en koselig time på rommet mitt med pringles, cola og vann som nattmat;) rart hvordan magen tror det er tid for frokost når man egentlig bare skal se på OL en times-halvannentimes tid for deretter å legge seg igjen:P
Dette ble visst en langt innlegg, men jeg vet at litt fugleoppdateringer er ønsket av våre fugleglade didaktikklærere, så da får jeg gi det litt plass;) "en type spurver" og "en eller annen type av andre fugler" var visst ikke godt nok!
Hilser til alle hjemme, snakkes om ikke så lenge:)
- Madeleine
Den lange reisen startet kl. 09.00 med frokost- og lunsjshopping på Blue Pumpkim. Vel utstyrt med sandwicher og vannflasker dro vi avgårde til Tonle Sap, som vanlig med tuk-tuk. Fremme ved innsjøen kunne vi kjøpe billetter til båt som skulle ta oss ut til fuglereservatet, noe som viste seg å ikke være så enkelt. For det første var det usikkert om vi kunne komme inn i reservatet pga. noen fiskere der ute, i tillegg var prisen noe stiv når alle båtene og billettene skulle legges sammen, men skulle vi på tur, så skulle vi på tur!:)
Iallefall, etter en halvannen times tid i båt, kom vi frem til billettstedet, og fikk da vite at vi derfra kunne ta en motorbåt inn i reservatet, for deretter å ta små robåter (med roere!) innover der, noe vi fant ut var ganske greit. Turen var lengre enn vi regnet med, ca. fem timers rundtur, men så båtglade vi er, så var dette helt topp:) Dette virket heller ikke som et typisk turiststed. Selvom reservatet er ganske kjent, var ikke besøkstallet veldig høyt.
På denne tiden av året er vannstanden på vei ned, noe som fortsetter fram til april da det ikke lenger kan kjøres båt på de små vannveiene i reservatet. Veiene er trange mange steder, og med små robåter ble det litt busker og kratt som slo oss både her og der. Den ene båten hadde forresten motor, slik at den kunne kjøre med denne på og den andre båten hang etter i tau;) Moro det der!
Fuglekikking oppe i et tre med fugleekspert (?) og kikkert (enda mer usikret klatrin gpå oss, altså ikke noe mer sverging på å ikke klatre lenger nå nei. Det dukker stadig opp klatresituasjoner:P), ble det eneste møtet med landejorda på turen. Vi observerte her "painted stork" , "lesser adjutant," "black-headed ibis," "milky stork" og diverse andre store og stolte fugler. Pelikanene (inkludert spot-billed pelican)var nok det som gjorde størst inntrykk! De er stilige der de sitter i toppen av fugletrærne langs elva og speider utover området!
Siste etappen foregikk i solnedgang, og denne stillheten (når motoren ble slått av og årene kom fram) bare avbrutt av åretak og fuglekvitter, var helt fantastisk!
Frisk luft (godt å komme seg ut av byen og ut på vannet innimellom), sol og varme gjorde oss ganske trøtte, og etter "hastemiddag" på Red Piano i syvtiden, gikk turen tilbake til gjestehuset, der jeg prøvde å blogge mens jeg fortsatt følte at jeg gynget fram og tilbake etter all båtkjøringen. Pga. dårlig nettilgang, måtte dette vente til i dag.
I dag blir det naturfagsprøve for to av klassene til Gunnar og meg, da i temaene "digestive system" og "substance." Blir spennende å se hva de husker om bukspyttkjertel og galle, faseoverganger og fryse-og kokepunkter, temaene vi har jobbet med i fem uker, både i form av tavleundervisning, power-point og gruppearbeid:)
Nå er det tid for å prøve å finne ut av krokodillens fordøyelsessystem. Siste naturfagstime snakket vi nemlig om fordøyelsessystemet til mennesket utifra bilder av griseorganer fra disseksjon ved universitetet i biologien i fjor. Utifra bildene snakket vi om de ulike organene, som er felles for gris og menneske (de driver ikke med disseksjon på skolene her, så det var spennende for dem å se ordentlige bilder, ikke bare tegninger:)), og da kom det noen uventede spørsmål om krokodiller. Det viser seg nemlig at de ikke har noen tunge, og hvordan klarer de da å svelge? Og hvordan fordøyer de maten? Dette var noe de var veldig opptatt av, og jeg følte vel ikke helt at jeg hadde noe særlig alrighte svar der på rappen.. Så da blei jeg litt nysgjerring på dette med krokodillen da! Kommer stadig vekk noen uventede spørsmål ja, har iallefall kommet en del ang. fordøeyelsessystemet. Kan godt hende noe har blitt litt omdreid i oversettelsen, siden noe av det virker helt merkelig:P men kan også hende de har noen merkelige fenomener når det gjelder tarmer og fordøyele her i Kambodsja som jeg ikke er helt kjent med;)
Til slutt må jeg få skryte litt av at også jeg stod opp kl. halv fem natt til søndag for å heie fram langrenssgutta våre. Etter en ukes tid med "masing" fra mine to kollegaer, var det på tide å kaste inn håndkleet og slenge seg med på natteranglingen. Vi hadde da en koselig time på rommet mitt med pringles, cola og vann som nattmat;) rart hvordan magen tror det er tid for frokost når man egentlig bare skal se på OL en times-halvannentimes tid for deretter å legge seg igjen:P
Dette ble visst en langt innlegg, men jeg vet at litt fugleoppdateringer er ønsket av våre fugleglade didaktikklærere, så da får jeg gi det litt plass;) "en type spurver" og "en eller annen type av andre fugler" var visst ikke godt nok!
Hilser til alle hjemme, snakkes om ikke så lenge:)
- Madeleine
lørdag 20. februar 2010
Og da vi kom til toppen................
Nå er det nest siste helg før vi kommer hjem til snøen. Det kan kanskje bli godt med litt forandring etter nesten 7 uker med sol og over 30 VARME grader, det er slitsomt men vi holder ut. Så sant det hadde vært mulig ville vi tatt med varmegradene hjem, så snøen hadde forsvunnet, og våren kunne meldt sin ankomst.
I går tok vi tuk tuk opp til et lite "fjell" for å se solnedgangen, den var fin den å se sammen med mange hundre, om ikke tusenvis av japanere. Det er nesten som i napoleons hær over alpene dro, for da vi kom til toppen møtte vi en hær. Halve Japan har antakelig ferie på denne tiden, så nå er det sikkert fint å besøke Tokyo mens flesteparten av innbyggerne er her i Siem Reap. Det var lange køer med japanere på vei både opp og ned fjellet. Det lå et sikkert veldig fint tempel på toppen som vi så klart klatret opp på, for å skimte solnedgangen mellom alle japanerne som hadde vaglet seg sammen overalt. Jeg sverget på tidligere etter vi var oppe på templet med 65 graders stigning, at dette skulle jeg aldri gjøre igjen, nå skal jeg aldri sverge mer. Nedturen fra templet i går var nesten like ille, dog ikke så høyt som det forrige. Midtveis på nedturen fikk vi en trøkk i selvtilliten da en stakkars japansk dame datt ned de siste metrene av templet. Det kunne fort gått veldig veldig galt, vi tror hun "slapp" unna med et armbrudd eller noe lignende. Det er ingen sikring overhodet, her har turistmyndighetene en jobb å gjøre.
Vi har ellers hatt en rolig helg med en aldri så "liten" bytur i går med gatedans osv....... I dag har det vært å sløve ved bassenget og starte oppladningen til nattens OL øvelser. Gunnar og jeg har vært flinke til å støtte våre landsmenn i Vancouver, litt galskap kanskje å stå opp 1 til 2 ganger hver natt for å glane på tv, men du så artig. I natt tror jeg at jeg kun går for langrennet som her begynner i firetiden, for i morgen skal vi på en lengre båttur på Tonle Sap bort til et fuglereservat som skal være veldig flott. Vil tro min svoger Knut hadde likt den turen han som elsker birdies. Det vil nok komme en rapport om denne turen etterhvert her på bloggen.
Bente
I går tok vi tuk tuk opp til et lite "fjell" for å se solnedgangen, den var fin den å se sammen med mange hundre, om ikke tusenvis av japanere. Det er nesten som i napoleons hær over alpene dro, for da vi kom til toppen møtte vi en hær. Halve Japan har antakelig ferie på denne tiden, så nå er det sikkert fint å besøke Tokyo mens flesteparten av innbyggerne er her i Siem Reap. Det var lange køer med japanere på vei både opp og ned fjellet. Det lå et sikkert veldig fint tempel på toppen som vi så klart klatret opp på, for å skimte solnedgangen mellom alle japanerne som hadde vaglet seg sammen overalt. Jeg sverget på tidligere etter vi var oppe på templet med 65 graders stigning, at dette skulle jeg aldri gjøre igjen, nå skal jeg aldri sverge mer. Nedturen fra templet i går var nesten like ille, dog ikke så høyt som det forrige. Midtveis på nedturen fikk vi en trøkk i selvtilliten da en stakkars japansk dame datt ned de siste metrene av templet. Det kunne fort gått veldig veldig galt, vi tror hun "slapp" unna med et armbrudd eller noe lignende. Det er ingen sikring overhodet, her har turistmyndighetene en jobb å gjøre.
Vi har ellers hatt en rolig helg med en aldri så "liten" bytur i går med gatedans osv....... I dag har det vært å sløve ved bassenget og starte oppladningen til nattens OL øvelser. Gunnar og jeg har vært flinke til å støtte våre landsmenn i Vancouver, litt galskap kanskje å stå opp 1 til 2 ganger hver natt for å glane på tv, men du så artig. I natt tror jeg at jeg kun går for langrennet som her begynner i firetiden, for i morgen skal vi på en lengre båttur på Tonle Sap bort til et fuglereservat som skal være veldig flott. Vil tro min svoger Knut hadde likt den turen han som elsker birdies. Det vil nok komme en rapport om denne turen etterhvert her på bloggen.
Bente
tirsdag 16. februar 2010
Mattetime i friluft:)
Tid for litt faglig blogging, noe det har blitt litt minimalt med tildligere:P I dag hadde jeg en dobbel mattetime ute i det fri med klasse B1, en klasse jeg har hatt noen få timer, men ikke er så vant til ennå, siden dette ikke er min vanlige klasse i matematikk. Timen foregikk i en del av den store parken på skoleområdet, der jeg hadde hengt opp lapper med algebraoppgaver rundt omkring på gjerder, trær o.l. Dette var oppgaver med potensregning, parenteser og oppløsing av disse, kvadratsetninger og div. likningsoppgaver. I grupper på tre og tre vandret de rundt fra post til post og løste oppgaver. Det vil si; de fleste unngikk sola for enhver pris, og skrev derfor av oppgavene for å sette seg ned i skyggen, gjerne under et tre, noe de er veldig glad i. Her kunne de løse oppgaver i fred og ro uten å være redd for å få de sterke solstrålene på kroppen:D I tillegg til at det blir veldig varmt for dem med lange skjørt/bukser og skjorter, har de nemlig panikk for å få sol i ansiktet, trenden her nede er nemlig å være så blek som mulig og noen kambodsjanerkvinner tar til og med på seg hvitt pudder i ansiktet for å bli blekere. Når studentene i denne mattetimen i ny og ne måtte ut i sola for å finne seg en ny oppgave, virket kladdebøkene fint som solbeskyttelse!;) Det var litt av en kontrast der jeg gikk rundt og hjalp til og var glad for hvert minutt i sola, mens studentene fløy rundt som redde kaniner og prøvde så hardt de kunne å gjøre det beste ut av situasjonen når de først måtte ut i solskinnet:P
Alt i alt tror jeg de hadde en fin og annerledes time ute i den flotte hagen med grønt gress, små trær og fontene i midten, og selv om bare èn gruppe fikk til løsningsordet (oppgavene var laget som en "rebus" med ulike bokstaver for hvert svaralternativ som skulle settes sammen til ord og til slutt en setning), som var "we learn algebra," virket det på gjennomgåelsen på slutten som om de fleste iallefall hadde noen bokstaver riktig:P Regning ble det iallefall mye av, og studentene var ivrige etter å finne alle postene blandt trær og busker og maur!
Gunnar introduserte i dag A- klassen for GeoGebra, et geometriprogram på PC. Vi har nemlig en stor og fin datalab tilgjengelig med PCer til alle elevene i en klasse:) I morgen vil jeg fortsette med dette i og med at jeg da skal gjennomføre timen som skal bli bakgrunn for min prosjektoppgave i matematikkdidaktikk denne våren. Det blir spennende!
Ellers så har vi nå loddet bort syklene våre til et par studenter i A-klassen. Vi har jo akkurat hatt månedlig prøve med dem i matematikk, og loddtrekning foregikk da vet at vi trakk ut to prøver, en gutt og en jente, kastet terning om hvilken oppgave vi skulle kikke på, og dersom denne var rett ville de vinne en sykkel;) det var to jublende glade studenter som ble trukket ut! Selvfølgelig veldig stas å vinne sykkel:D syklene vil de få når vi reiser. Min sykkel punkterte plutselig, og med et gedigent smell, i går på vei hjem fra skolen, (kanskje ikke så rart etter den strabasiøse turen til Kampong Phluk:P), så den er nå fikset og shinet opp, og klar til overdragelse om en ukes tid:)
Nå er det middagstid!
- Madeleine:)
Alt i alt tror jeg de hadde en fin og annerledes time ute i den flotte hagen med grønt gress, små trær og fontene i midten, og selv om bare èn gruppe fikk til løsningsordet (oppgavene var laget som en "rebus" med ulike bokstaver for hvert svaralternativ som skulle settes sammen til ord og til slutt en setning), som var "we learn algebra," virket det på gjennomgåelsen på slutten som om de fleste iallefall hadde noen bokstaver riktig:P Regning ble det iallefall mye av, og studentene var ivrige etter å finne alle postene blandt trær og busker og maur!
Gunnar introduserte i dag A- klassen for GeoGebra, et geometriprogram på PC. Vi har nemlig en stor og fin datalab tilgjengelig med PCer til alle elevene i en klasse:) I morgen vil jeg fortsette med dette i og med at jeg da skal gjennomføre timen som skal bli bakgrunn for min prosjektoppgave i matematikkdidaktikk denne våren. Det blir spennende!
Ellers så har vi nå loddet bort syklene våre til et par studenter i A-klassen. Vi har jo akkurat hatt månedlig prøve med dem i matematikk, og loddtrekning foregikk da vet at vi trakk ut to prøver, en gutt og en jente, kastet terning om hvilken oppgave vi skulle kikke på, og dersom denne var rett ville de vinne en sykkel;) det var to jublende glade studenter som ble trukket ut! Selvfølgelig veldig stas å vinne sykkel:D syklene vil de få når vi reiser. Min sykkel punkterte plutselig, og med et gedigent smell, i går på vei hjem fra skolen, (kanskje ikke så rart etter den strabasiøse turen til Kampong Phluk:P), så den er nå fikset og shinet opp, og klar til overdragelse om en ukes tid:)
Nå er det middagstid!
- Madeleine:)
Abonner på:
Innlegg (Atom)
