Farvel, PTTC!

Som Madeleine skrev i gaar, var det da vaar siste arbeidsdag for oss her nede, og det maatte selvsagt markeres paa godt kambodsjansk vis. Siste time, som normalt gjerne varer helt til kl 17, maatte avsluttes 20 minutter tidligere for aa faa tid til en skikkelig avskjedsseremoni. Dette skapte et ekstra tidspress paa studentene som skulle ha naturfagspröve, men heldigvis ble alle ferdige i tide. Vi hadde forresten faatt tildelt et ekstra rom i anledning pröven, og kunne derfor splitte klassen opp i to, slik at alle elevene fikk en pult for seg selv. Det var utrolig deilig aa kunne sitte prövevakt uten konstant aa maatte patruljere klasserommet med falkeöyer, og nesten alle studentene avholdt seg da ogsaa fra forsök paa juks.

Dermed kunne vi kvart paa 5, fashionably late, spasere inn paa samlingsplassen med vaare litt stövete sykler, og bli mottatt av over 250 jublende studenter. Godt kjent med prosedyren, satte vi oss saa til utstilling paa de frammerste stolene paa podiet, sammen med vaare veiledere, Ragnhild og Helene, lärerne Bill, Oliver og Phira samt de frivillige engelsklärerne Nellie og Richard, som ogsaa hadde sin siste arbeidsdag. Etter hvert fant ogsaa rektoren Leav Ora det for godt aa stille opp, og da kunne seremonien begynne. Den ble ledet av to studenter i klasse A1, og selvsagt var Mr. Ora först paa talerlista. Han spredte mange fagre ord, baade om vaart og Richards arbeid, om samarbeid paa tvers av kultur og landegrenser, samt det obligatoriske taakepratet. Underveis hadde vi ikke annet aa gjöre enn aa nikke og smile pent mens Phira forsökte aa oversette (Mr. Ora pludret selvsagt i vei paa khmer).

Etter närmere en halvtime fikk ogsaa andre slippe til, först Richard, som poengterte for studentene, men först og fremst for lärerne og rektoren, hvor viktig og verdifullt det var at studentene stilte spörsmaal, gode spörsmaal. Det var nemlig ei jente blant studentene som hadde faatt höre fra sin lärer at hun stilte for mange spörsmaal, og dette satte sinnet i kok hos den godmodige, men lettantennelige briten. Deretter fikk vi ordet, og jeg fikk väre först ut. For aa väre skikkelig drittsekk, holdt jeg paa i närmere 5 minutter og trakk frem alle de erfaringene vi hadde gjort oss her, slik at Bente og Madeleine fikk en vanskelig oppgave naar de saa skulle til pers og trekke fram noe jeg hadde utelatt. De fikk imidlertid ogsaa uttrykt sin begeistring over oppholdet overfor de ivrige tilhörerne (selv om Bente paastaar at det ble mest bla-bla-bla).

Etter oss holdt to studenter tale paa engelsk, ikke värst bare det, der de skröt av oss og den tiden vi hadde tilbrakt sammen og önsket oss lykke til og velkommen tilbake. Saa fikk vi diplomer og apsaradansere bokstavelig talt servert paa sölvfat, för et titalls studenter reiste seg og kom for aa overrekke gaver fra klassene vi hadde undervist i. Da var det flaks at Bente hadde hatt saa mange klasser, det ble nemlig en anselig mengde skjerf og andre digedarier. Vi har ikke faatt saa mange gaver paa flere aar, inkludert bursdager og julaftener. Endelig fikk vi muligheten til aa dele ut vaare sykler, 4 i tallet, til spente studenter. De kunne knapt vente paa aa faa navnet ropt opp för de var der og tok oss i handa. Dermed var seremonien over, og vi ble overöst av lykkeönskninger, baade paa khmer, engelsk og norsk. En sterk opplevelse for alle oss som satt paa scenen.

Naa skal vi ut og spise avslutningsmiddag med et selektivt utvalg av lärerne ved PTTC, saa det blir trivelig! Vi har med en gave til Phira for alt arbeidet han har lagt ned for oss, en finskjorte han kan bruke baade paa skolen og til fest, samt en bunke rettede naturfagspröver. Hva han blir mest glad for er usagt ;)

Gunnar